Heder til Håkon

Heder til Håkon

Tekst: Helene Moe Slinning, Dato 09.07.22

«Et notorisk JA-menneske» blir han beskrevet som, Hakadal-leder Håkon Selnes (55). Under landsleiren ble han hedret med gullkompasset for sin innsats som speiderleder gjennom mer enn 37 år.

Gullkompasset er KFUK-KFUM-speidernes høyeste utmerkelse, som tildeles for særlig aktiv og fortjenstfull innsats i forbundet

— Det kom helt overraskende, jeg hadde virkelig ikke tenkt at jeg skulle få denne utmerkelsen. Men jeg ble veldig glad, sier Håkon Selnes.

Det var i 1985 at Håkon ble innsatt som leder, den gang i 64. Oslo KFUM. Da hadde han allerede vært troppsmedhjelper et par år. Siden den gang har han vært leder i Mortensrud før han flyttet til Hakadal. I tillegg til en solid innsats i gruppen over mange år, har Håkon også vært trofast bidragsyter på arrangementer og leirer både i kretsen og nasjonalt. På Gnist driver han blant annet med helse og innkvartering, og han er stadig å se syklende rundt i refleksvesten sin.

Foto: Helene Moe Slinning

— Hva er det som driver deg til å stå på år etter år, Håkon?

— Jeg er glad i å være speider, og glad i å være leder for barn. Det er givende å gi barn og unge friluftsglede, allsidige aktiviteter og positive opplevelser. Ledertrening er også viktig for meg, og ikke minst at speideren er en fin aktivitet for barn som faller litt utenfor andre aktiviteter.


Blant Håkons mange gylne speiderøyeblikk er det vanskelig å trekke frem en favoritt, men han trives veldig godt på sommerleirer og har mange gode opplevelser med det. Men hans verste speiderminne er det ingen tvil om:

Da jeg var 21 år, var jeg leder for en gruppe som dro på speiderleir til England. Jeg hadde med meg tre medledere på 18, og en gruppe speidere. Vi hadde en flott leiropplevelse, og etter leiren skulle vi være noen dager i London. Idet vi gikk av T-banen en dag, innså vi at vi hadde mistet en speider! To av lederne dro tilbake for å lete etter ham, mens vi to andre gjennomførte programmet med resten av speiderne som planlagt. Dette var lenge før mobiltelefonens tid, så det ble noen nervepirrende timer før vi kom tilbake til hotellet om kvelden og møtte lederne med speideren i god behold. Han hadde gått inn i en kiosk, og da han så at vi andre var borte, valgte han å bli stående utenfor til han ble funnet. Heldigvis ble jeg ikke avskiltet som leder etter den opplevelsen, humrer Håkon.

Speiderlivet er ikke bare idyll, og Håkon medgir at det også har vært mer slitsomme perioder. Rådet hans til unge ledere er å ikke fokusere så mye på det, men tenke på hvilken betydning du har for barn og unge. Du gjør en forskjell, sier Håkon.